 |
Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (onsdag 4. januar). Les mer om roperten…
Alle gjør litt av alt, og noen gjør mye av noe
Først en stor takk til Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen for interessante analyser av henholdsvis Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet i sosiale medier.
Det er viktig for oss å delta i sosiale medier. Arbeiderpartiet skal være der folk er, og derfor er Facebook og Twitter en naturlig del av kommunikasjonsarbeidet.
Vi mener at vi gjør mye riktig, noe også analysene så hyggelig viser, men vi er selvsagt også de første til å innrømme at det er rom for forbedring. Derfor setter vi stor pris på analyser fra en ekspert som Cecilie Staude og en blogger og valganalytiker som Svein Tore Marthinsen. Analyser er nyttig i vårt alltid pågående forsøk på å bli bedre til å engasjere og kommunisere i sosiale medier.
Da Staude og Marthinsen startet analysearbeidet, blogget sistnevnte at han måtte snevre inn sosiale medier til å gjelde Facebook, Twitter og nettsider. Det er en forståelig innsnevring, men siden helheten gir det store bildet vil jeg ikke ta hensyn til det her.
Marthinsen poengtere at det i hovedsak er to kriterier som legges til grunn for vurderingen; dialog og verdi. I sin analyse av Arbeiderpartiets Facebookside skriver han:
”Arbeiderpartiets Facebookside fungerer som en levende politisk møteplass og ligner dermed på en velgerstand hvor det hver dag kryr av folk som vil møte og snakke med politikerne (…)”
”Ap imponerer på dialogdelen”
Og i sin Twitter-analyse:
”Bare unntaksvis kommer partiet seg ut av den monologorienterte Twittertilværelsen”:
”(…) jeg registrerer at partiet, som har vært lengst på Twitter, har en framferd omtrent som en nybegynner”
Tall Halogen har samlet inn viser at det er mer enn 2,5 millioner norske brukere på Facebook, hvorav rundt 60 prosent logger seg på ukentlig.
På Twitter er det derimot registrert ca 250 000 norske brukere. Stadig flere registrerer seg, men det er vel fortsatt en viss grad av sannhet i at Twitter i stor grad er befolket av journalister, politikere, organisasjoner, bedrifter, rådgivere og meningsbærere. Det har i hvert fall vært hevdet tidligere.
Dette er definitivt relevante og viktige grupper for Arbeiderpartiet, men det er nok slik at dialogen på Twitter i større grad skjer direkte med politikere og rådgivere, enn med @Arbeiderpartiet. Som oftest er det slik at @Arbeiderpartiet nevnes hyppig, men ikke så ofte får direkte spørsmål. På Twitter kan alle se alt og snakke med alle, så enkeltpersoners brukerkontoer blir fort mer interessant enn Arbeiderpartikontoen.
Det motsatte er tilfelle på Facebook der alle kan se siden til Arbeiderpartiet og de offisielle sidene til de politikerne, mens enkeltpersoners profiler er mindre tilgjenglige for velgerne.
Et ferskt eksempel på at det er naturlig å svare fra sin egen profil, og kanskje også nyttigere for den som stiller spørsmål: Dagen før Staude og Marthinsen publiserte analysene sine 22. desember, hadde de spørsmål om Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet i sosiale medier. Ingen av tweetene henvendte seg direkte til @Sindre eller meg (@PiaGulbrandsen), men i løpet av kort tid var de i dialog med oss, i tillegg til @SnorWik, @BTHansen og @maribrenli.
Nå Marthinsen kritiserer dialogen på Twitter, mener jeg altså at han unnlater å se alle Ap-folkene som deltar, og dermed på forhånd har gjort en innsnevring som gjør at analysen blir ufullstendig.
Jeg ble også utfordret til å utdype min egen tweet.
Vi er fem personer som jobber i kommunikasjonsavdelingen på Youngstorget. Vi oppdaterer og utvikler hjemmesidene, nettkampanjer og soner på mittArbeiderparti. Vi lager innhold til Facebook, Twitter og Youtube i form av tekst, video og bilder, i tillegg til å svare på spørsmål og kommentarer.
Vi gjør selvsagt mye annet også, men dette er mest relevant for analysen til Marthinsen. I tillegg er det flere som deltar på sosiale medier på Statsministerens kontor, blant annet @Sindre og @SnorWik.
Når jeg twitrer at ”alle gjør litt av alt, og noen gjør mye av noe”, så henviser jeg simpelthen til at alle deltar i sosiale medier, men noen mer enn andre. På samme måte som noen oftere redigerer videosnutter, er reporter, skriver nettsaker, eller har med enkeltkampanjer å gjøre. Ganske enkelt egentlig, og ikke så uvanlig når man jobber i team.
Marthinsens sluttpoeng om å få flere ledende politikere til å delta i sosiale medier er viktig. Jeg tror imidlertid også det er et viktig poeng at enda flere Ap-representanter bør delta, selv om ikke alle er topp-politikere: Det er viktig at Stoltenberg går på husbesøk, deler ut roser, deltar i debatter og skriver kronikker. Men det kreves mer enn én statsminister for å dele ut en million roser, og mer enn én partileder for å banke på hundretusenvis av dører eller skrive hundrevis av kronikker. Det er resultater som oppnås ved at mange deltar, og dette er noe vi vil fortsette å jobbe for i sosiale medier også.
Jeg har ingen intensjoner om å kommentere alt Marthinsen har skrevet om og analysert. Mye er godt observert og noe vi kan lære av. Andre ting er jeg ikke enig i. Som Marthinsen skriver på bloggen sin: ”Enhver vurdering inneholder subjektive elementer, så også denne.”
Jeg vil likevel kommentere et par elementer:
- Det er riktig at man må være innlogget for å kommentere på mittArbeiderparti. Det kan man imidlertid gjøre med Facebook-, Twitter- eller Google-konto, i tillegg til Origo. Jeg ser derfor ikke at dette legger noen begrensninger på deltakelse.
For øvrig er mittArbeiderparti noe mye mer enn en ”bloggmøteplass”. Sonene fungerer som debatter for ulike temaer, blant annet programdebatten. Det er også et sted for å organisere frivillige, aktivitetskalender for interesserte, samt nettsider for fylkespartiene og lokallag, for å nevne noe.
- Når det gjelder fokuset på Arbeiderpartiet.no om ”å være med Jens” eller ”spise middag med Jonas”, så skal jeg ikke motsi at det er et budskap som vies mye plass. Men alt til sin tid. I valgkampen var det kampanjesiden TilDeg.no som ble frontet, etter valget har det vært verving av medlemmer. Snart vil invitasjon om å delta i programdebatten overta bannerplassen.
Frem mot valget i 2013 (ja, vi tenker i faser på to år), vil det antakeligvis komme flere vellykkede, og kanskje også mindre vellykkede, forsøk fra Arbeiderpartiet i sosiale medier. Vi har en gjennomtenkt strategi, men samtidig prøver og feiler vi iblant. Det er slik vi lærer. Også godt hjulpet av alle dem som gir tilbakemelding på bloggen vår, på egen blogg, i sosiale medier ellers, samt de flinke folkene i SINTEF som blant annet har skrevet denne rapporten.
Vist 675 ganger. Følges av 5 personer.
Bra! fra Bjørn T. H., Bente K., Marte I. og 23 andre
Bra?
Kommunikasjonssjef|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
0
0
Skrevet av
Pia G.
Kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiet Anbefaler: InternettbloggenInternettpartiet.mittap.no Delbare…
Kommentarer
Takk for svar på min utfordring og et interessant innblikk i hvordan dere jobber.
Jeg synes du treffer bra vedrørende at våre analyser kunne vært bredere. Er helt enig. Man kunne f.eks tatt for seg den enkelte Ap-kvitrer, Ap-bloggerne, profilene på Facebook, Youtube osv. Dette ble også vurdert før vi satte i gang, men raskt ble det klart for oss at noen avgrensninger måtte gjøres for å kunne gjøre analysene innenfor overkommelige rammer, samt for å kunne gå noe i dybden for dermed å kunne si noe kvalitativt på de områdene vi valgte oss ut.Vi har derfor aldri hatt til hensikt å ta for oss alle sider ved partienes virksomhet i sosiale medier, kun se på noen av dem. Jeg er komfortabel med de avgrensningsvalg som er gjort; vi tapte noe i bredde, men vant i dybde.
Jeg er til dels enig i at enkeltpersoner på Twitter er mer spennende enn partikontoer. Det betyr ikke at partikontoene er uinteressante. Når jeg kritiserer manglende dialog hos @arbeiderpartiet , så er det kun hva som leveres av tweets fra denne kontoen jeg bygger på – fordi det er denne som ligger innenfor vårt definerte analyseområde. Det er flott at dere rundt @arbeiderpartiet deltar, slik som i eks. ditt ovenfor, men det gjør ikke Ap-kontoen noe bedre – for å si det slik. @arbeiderpartiet har, til tross for en svak twitterkonto, fått 10 000 følgere på Twitter, det er dobbelt så mange som meg og deg til sammen. Det kan si noe om at man ikke bør kimse av interessen som er til stede for partiene på Twitter.
Når det gjelder muligheten for å kommentere på mittArbeiderparti, så fastholder jeg at kommentaropplegget virker noe begrensende. Når man må registrere seg, eller logge seg på via twitter, fb eller google, så betyr at man ikke kan gå rett inn og kommentere på f.eks et blogginnlegg som man har lyst til å gi respons på. Det tror jeg stopper en del folk fra å gjøre det. I tillegg er det også slik at selv om 2,6 mill er på Facebook, så betyr det at 2,4 mill ikke er der. Hvorfor skal ikke de gis de samme debattmulighetene som andre folk?
Så deler jeg ønsket ditt om et bredere engasjement nedover i partirekkene i sosiale medier. Det vil gjødsle demokratiet vårt. Sosiale medier har kommet for å bli. Og det kommer til å bli viktigere, og det tror jeg flere og flere innser.
Forøvrig hadde det vært interessant å høre hvilke deler av min analyse som du mener treffer best..
Er uenig i at kommentaropplegget på MittArbeiderparti er begrensende. På VG og andre nettaviser kan du for eksempel kun kommentere via Facebook. Det betyr at MittAp når vesentlig flere enn disse siden vi har muligheter for innlogging via Facebook, Origo, Twitter og Google-konto. Hva slags konto er det du eventuelt savner?
Vi ønsker ikke at folk skal delta helt anonymt for å kunne ha et godt debattnivå og -klima, og må da ha en form for innlogging/verifikasjon. Å kunne bruke fire forskjellige plattformer til å logge inn mener vi er ganske bredt og dekkende.
Som sagt så har jeg ingen problem med å se behovet for å avgrense analysen, det skulle bare mangle. Men det kan ikke bety at jeg er nødt til å avstå fra å vise frem helheten.
Hva tror du forøvrig er grunnen til at @Arbeiderpartiet har 10 000 følgere når den er så uinteressant?
Jeg savner muligheten for å kommentere uten å være tilknyttet en konto.
Årsaken til at @arbeiderpartiet har 10 000 følgere er bl.a. noe av den samme som grunnen til at Trond Giske har 10 000 følgere: Det er stor nysgjerrighet på partiet/politikeren, til tross for at det man leverer på Twitter er ganske svakt. I Giskes tilfelle er det en viss kjendiseffekt, i Aps tilfelle er det snakk om at man er Norges største parti. Dessuten har Ap vært lengst på Twitter av alle. Over tid tror jeg imidlertid at man må levere noe som oppfattes som relevant, interessant og unikt for å holde på interessen og skape positivitet rundt egen tilstedeværelse. Og tenk så mer interessant og trolig mye større @arbeiderpartiet kunne ha vært hvis man brakte dialog- og verdiperspektivet mer inn..
Hva tror dere grunnen kan være til at lille @venstre er omtrent jevnstort med @arbeiderpartiet på Twitter?
Takk for interessante betraktninger rundt våre analyser. Mye er kommentert allerede, men jeg stiller meg bak begrensningen jeg tror innloggingsfunksjonen har for å få kommentarer på blogginnlegg. Merker selv en form for irritasjon på blogger der dette er nødvendig, i enkelte tilfelle kan det faktisk resultere i at jeg ikke gidder kommentere. Du sier Bjørn Tore at dere ønsker ikke at folk skal delta helt anonymt for å kunne ha et godt debattnivå og -klima, og at dere derfor må ha en form for innlogging/verifikasjon, Det argumentet forstår jeg ikke helt. Mener du at innloggingsfunksjonen resulterer i at kvaliteten på kommentarene blir høyere ? Jeg tror ærlig talt ikke det har særlig stor betydning. Generelt sett synes jeg kvaliteten på bloggkommentarer ofte er høy, faktisk mye høyere enn det vi ser i mer tradisjonelle nettdebatter. Men selvsagt finnes det unntak.
At @arbeiderpartiet har 10.000 følgere synes jeg ikke er rart. Vi er i en tidlig fase av sosaile medier, for mange er dette fortsatt nytt og spennende,og det har nærmest gått sport i å følge kjente personer/partier/bedrifter uten at det nødvendigvis er ensbetydende med at man er genuint interessert i den som følges. Vi ser imidlertid en tendens nå, til at stadig flere velger å avfølge personer og virksomheter som ikke innfrir forventninger i forhold til å være i dialog og tilføre verdi for den som følger. Dette tror jeg vi kommer til å se mer av fremover, vi vet også at ni av ti som avfølger aldri kommer tilbake, så det gjelder å pleie følgerne godt for å beholde dem. Jeg liker å sammenlikne det med med et kjærlighetsforhold – pleies ikke forholdet dør det ut…
Takk for kommentar, Cecilie. Jeg tror vi har litt forskjellig utgangspunkt i kommentardiskusjonen. mittArbeiderparti er bygget rundt fire funksjoner:
Selv om Origo er plattformen til Stoltenbergs blogg, er altså mittArbeiderparti sist av alt tenkt som en bloggplattform. Vi ønsker at mittAp skal være et sted der Ap-medlemmer og sympatisører deltar i forskjellige politiske diskusjoner med det mål å forme ny politikk for partiet. Altså å komme fram til en slags enighet.
SINTEF har tidligere skrevet en rapport om deltakelse på mittAp som har hjulpet oss mye i å få til gode politiske diskusjoner blant våre medlemmer og sympatisører, og som vi vil trekke veksler på når vi nå går i gang med å diskutere nytt partiprogram for perioden 2013-17.
Vi tror gode debattregler, brukere som er innlogget, og aktiv moderering er viktig for å få til et debattklima på mittArbeiderparti der det er mulig å utvikle politikk sammen, og der vanlige medlemmer ikke skremmes bort av usaklige brukere som ikke har som mål for debatten som oss.
Svein Tore: Mulighet til å kommentere uten konto får du dessverre ikke. Har du tall på hvor få som hverken har Facebook-, Twitter-, Origo- eller Googlekonto?
Venstre trekker til seg mange følgere på Twitter, men jeg mener ikke den formen de har passer for Arbeiderpartiet.
Cecilie: Vi er et stort politisk parti og har derfor en høyere andel troll enn hva for eksempel tradisjonelle blogger har. Vi er derfor helt avhengige av å ha en viss form for kontroll, og da er ikke det å ha anonyme kommentarer fra mennesker som ikke liker oss kult. Særlig siden det skremmer vekk medlemmene og sympatisørene vi ønsker å ha her inne. Les gjerne innlegget Hvordan får vi en bedre debatt? også.
Interessante, synspunkter her.
Prisverdig med debatten, men den viser bare en del av det totale engasjement på nett.
Først, jeg er veldig enig i siste avsnittet til Bjørn Tore, han beskriver sannheten.
Flere av debattantene er skremt vekk.
Selv en garvet kranglefant som meg har flere ganger hoppet av når usaklighetene blir for store.
Innen det totale Mitt Arbeiderparti finnes det også en del ”løse kanoner på dekk”, som meg.
Mange er medlemmer med lang erfaring og som kan komme med uttalelser og vinklinger som ikke alltid er helt stuerene. Dette er det full anledning til.
Vi oppnår i mange tilfeller et godt engasjement og belyser sider som ikke alltid kommer frem.
Flere av oss har egne soner på Origo og er medlem i flere soner, der vi skriver om litt av hvert.
Deler av dette blir plukket opp via ”Ropert” og kommer i lokalaviser over hele landet (papirutgaven)
Enkelte ganger velger jeg å ikke bruke ”Mitt Arbeiderparti” om jeg bruker rosemerket, dette for å tone innlegget noe ned.
Jeg er enig i at det skulle vært flere aktive medlemmer, på alle nivå.
På samme tid ser jeg hva aktive blir utsatt for.
I disse dager har 2 stortingsrepresentanter hatt noen gode innlegg.
En i ”Mitt Arbeiderparti,” den andre i egen sone, (Er nå kopiert inn av fylkespartiet.)
Begge er angrepet av usaklige kommentarer.
Det jeg heller ikke vil unngå å nevne er at vi har en sone som kun er åpen for medlemmer ”Sammen” Denne gir mulighet til debatt blant partimedlemmer der vi kan uttrykke oss noe friere.
Jeg har en levende tråd der nå.
Oppsummert, mye interessant, men det dekker ikke helheten. (om det da var meningen)
Takk for utfyllende og nyttige kommentarer Pia, leste også Sintef-rapporten den var interessant og jeg ser nå bedre hvordan alt henger sammen. Har sansen for det du sier om å utvikle politikk sammen med folket, den setningen skal jeg skrive meg bak øret og referere til i passende sammenhenger(-: . Bjørn Tore: Troll finnes det overalt, men er enig, hvis disse lager så mye støy at viktige stemmer trekker seg unna, må det handles! Gode debattregler mener jeg er helt avgjørende !