Forrige uke fikk jeg, som er organisasjonssekretær i Vestfold Arbeiderparti, spørsmål om jeg hadde lyst til å henge med på kurs i Digital historiefortelling arrangert av Networked power. Det hørtes spennende ut, men jeg har ikke så mye erfaring da, klarer jeg det? Jeg tenkte shit la gå, jeg hiver meg på, den som intet våger og alt det der.

Fredagen kom og busstur gjennom Vestfold mot hovedstaden ble unnagjort “nesten på natta”, og etter hvert fant jeg frem til Hoffsveien hvor kurset skulle være. Heldigvis skulle jeg bruke dagene med noen kjente fjes fra riktig parti, Bjørn Tore og Mari.

Ved oppstart, på det som skulle bli en reise i kreativitet og lærdom, var litt av en gjeng samlet, forskere, medievitere og proffe fagfolk som hadde dette som sitt daglige virke. Ikke akkurat det jeg var vant til, men gøy. Kursholderne loset oss igjennom de forskjellige prosessene, med historielaging gjennom fri flyt-skriving etter tankekart og nøkkelord, frem til sammensnekring av storyboard, bilder og lyd til et ferdig produkt: En historie som skulle formidle noe ut på ikke lengre enn to og et halvt minutt.

Utgangspunktet for det endelige resultatet ble en selvopplevd historie om et kurs jeg holdt i bruk av MittArbeiderparti.no, og hvordan en tillitsvalgt fra den gamle skolen sakte men sikkert ble overbevist over hvor nyttig MittAp kan være som verktøy.

Dette var tre lærerike dager som for meg har gjort at jeg nå har nye strenger å spille på når vi skal formidle noe ut til folket. Denne formen tror jeg blir en viktig kanal for formidling og for å henge med i tiden.

Takk for muligheten for påfyll og kreativ oppvåkning!